Vi fortsetter løpet som ble lagt i fjorårets økonomi- og handlingsprogram for fireårsperioden, som sier at vi skal kutte totalt 18 millioner kroner frem mot 2028. Som skissert i fjorårets plan, må ca. seks millioner kuttes i 2025, fordelt på alle rammeområdene.

- Det er svært trangt, og det blir krevende. Derfor må vi ha med våre ledere, ansatte og tillitsvalgte når vi også fremover skal endre tjenester, bemanning og organisering. Vi er også avhengig av at vi som administrasjon og politikerne, klarer å kommunisere ut til innbyggerne hvorfor vi må endre tilbudet vårt, sier Tenfjord.

Det som er positivt, er at Midtre Gauldal er en av kommunene som får en relativt stor økning i inntekter fra staten neste år, der mye kommer som et resultat av regjeringens justering av inntektssystemet. En av årsakene til at vi får mer, er at vi er blant kommunene med lavest skatteinntekter, som vi tidligere nevnte.

For å sørge for et budsjett med et lite overskudd i 2025, foreslår kommunedirektøren følgende:

• Øke eiendomsskatten for boliger og fritidseiendommer fra 3 til 4 promille. Det vil gi en ekstra inntekt på 2,5 millioner kroner for kommunen.
• Tidligere vedtatt omstillingsplan opprettholdes, med et kutt i rammene til enhetene våre på totalt 18 millioner kroner i perioden 2024-2027
• Nye behov må som hovedregel løses innen gjeldende rammer
• Kutte eller utsette investeringer som ikke er strengt nødvendige.
• Enhetene blir kompensert for lønns- og prisvekst. Det sikrer forutsigbarhet og sikrer at enhetene greier å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud
• Vi har kuttet i investeringene, men det ligger likevel forslag om investeringer og oppgraderinger til 95 millioner kroner i 2025, som kommunedirektøren mener er nødvendige for å unngå enda større kostnader i årene framover
• 18 millioner i mindre ramme krever tiltak. Tiltakene skal jobbes fram i organisasjonen til 1. januar 2025. Noen av tiltakene vil kreve politisk behandling. 

Som det ser ut nå ligger vi an til et merforbruk på rundt åtte millioner kroner i 2024. Forklaringen er tredelt:

1. Svikt i inntektene

Hovedforklaringen på merforbruket er at statens anslag for skatteinntektene for 2024 var for høye og inntektene ser ut til å bli lavere enn det vi har budsjettert med. Midtre Gauldal er en såkalt “skattesvak” kommune. Dårlige konjunkturer i næringslivet slår samtidig hardt inn på kommuneøkonomien.  

2. Merforbruk i tjenesteområdene

Hovedforklaringen ligger i to enheter; Pleie og omsorg og Eiendom og kommunalteknikk.

Et annet forhold som bidrar til merforbruk i tjenesteområdene er pensjon.

3. Pensjonskostnadene har blitt høyere enn vi regnet med

Hvert år setter vi av en viss sum til pensjon til KLP og Statens pensjonskasse for alle våre drøyt 600 ansatte. I år ble premiesatsen høyere enn det vi hadde kalkulert med. Dermed må vi betale inn ekstra mye til pensjon i november og desember. Når det ikke er tatt høyde for, blir det “ekstra utgifter”.

- Jevnt over god økonomistyring

Uforutsette ting skjer også for en kommune, og vi rammes av en del forhold vi ikke rår 100 prosent over. Budsjettet kommunestyret setter skal holdes, men enhetene har jevnt over hatt god økonomistyring og budsjettdisiplin til tross for svært trange rammer dette året.

- Sånn er det, men det positive er at vi sammenlignet med andre kommuner ikke har store sprekker i tjenesteområdene. Vi må bli enda flinkere til å holde budsjetter og tilpasse tjenestene våre til pengesekken, men vi er veldig fornøyde med den jobben som er gjort i alle enhetene våre. Vi vet at de jobber hardt for å unngå merforbruk, sier kommunedirektør Tenfjord.

Når vi nå skal omstille videre, må vi være tydelig på at det må skje gjennom at tjenestene endres i kvalitet og omfang og at vi tilpasser bemanning og måten vi jobber på.

- Våre ansatte kan ikke “springe fortere”, understreker Tenfjord.

Disposisjonsfondet er bufferen vår, penger vi setter i fond som helst bør øke hvert år. Det skal være noe å tære på i perioder vi trenger det. Per 1. januar 2024 sto vi bokført med 43 millioner kroner på vårt disposisjonsfond. Den summen burde ideelt sett være høyere.

Nå er det en fare for at fondet på det nærmeste tømmes innen utgangen av året. Hvordan kan det skje?

• I kommunestyrets vedtatt budsjett for 2024 lå det inne at vi skulle bruke 19 millioner kroner av fondet. Nå styrer vi mot et merforbruk på rundt 8 millioner kroner i år, som også må dekkes inn.
• I tillegg må vi regne med å bruke en del av fondet til å dekke inn utgiftene til pensjonssparingen, som vi nevnte over.
• Fra 1. januar 2024 er Midtre Gauldal utvikling KF lagt ned, og tatt inn i det ordinære kommuneregnskapet. KF’et tar med seg et negativt disposisjonsfond, som vil redusere kommunens fond med ca. 9 millioner kroner.

- Det er svært uheldig, og vi må ha som mål å snarest greie å bygge opp fondet igjen. Det er vår buffer framover mot de enda større utfordringer vi vet kommer, for eksempel med store endringer i befolkningens alderssammensetning, færre arbeidstakere og færre barn og unge, sier kommunedirektøren.

Vi ønsker helt klart å unngå oppsigelser og det er derfor vi også må ta grep nå og ikke håpe at ting “går over”. Tilpassing av tjenester vil innebære at vi også gjør noe med bemanning og organisering av arbeidet. Hva dette betyr konkret, må vi avklare i prosessen sammen med fagfolkene, tillitsvalgte og lederne.  Bemanningsplaner er sentrale, det vil si hvilken type bemanning og kompetanse må vi ha for å tilby de tjenester vi skal.

Denne type prosesser er regulert av regler i arbeidslivet, som skal følges. Når vi tilpasser tjenester, må vi også finne utav hvordan endringene påvirker arbeidsmiljø, sykefravær, hvordan vi innfrir lovkrav mv.

Vi må også balansere endringer i tjenestene opp mot hvordan det påvirker attraktivitet.

Slik situasjonen er nå så kan vi ikke utelukke noe. Ingenting tas bort og endres uten at det er vurdert og besluttet. Hver stein må snus, men vi må forvente at tjenestetilbudet blir påvirket. Noe annet er ikke realistisk når utgiftene skal reduseres med 18 millioner kroner.

Før tiltak iverksettes blir det vurdert konsekvenser av endring blant annet sett opp mot at vi greier å innfri lov og forskrifter, kommunens vedtatte strategier osv. Større tiltak med store konsekvenser, vil det typisk være folkevalgte som må ta stilling til.

Overskudd i regnskapet og avsetning til fond er kommunens buffer mot større utfordringer, og dermed økte utgifter, som vi vet er på veg inn i årene som kommer. Klarer vi ikke det, vil vi i mindre grad kunne håndtere svingninger som skjer gjennom året, og politisk sett vil de folkevalgte ha lite handlingsrom til de satsinger de ønsker.

Vi er dessuten lovpålagt å lage et budsjett som går i balanse, og kommuneloven sier at kommunestyret er ansvarlig for at kommunen er bærekraftig økonomisk framover i tid.

For 2025 legger vi opp til et positivt netto driftsresultat på 5,2 millioner kroner, noe som gir mulighet for å sette av midler til fondet allerede fra neste år. For 2026-2028 legger vi videre opp til overskudd og total avsetning til disposisjonsfond på 26,2 millioner kroner.

Greier vi ikke tilpasse tjenestene, få budsjettet i pluss og bygge opp disposisjonsfondet, vil vi havne på den såkalte ROBEK-lista innen kort tid. Om ROBEK på regjeringen.no regjeringen.no

Kommunenes interesseorganisasjon, KS, forklarer utfordringene slik:

• Lista over hva som presser kommuneøkonomien er lang. Det er flere yngre tjenestemottakere innen helse og omsorg, flere eldre med sammensatte pleiebehov, økte utgifter til sosialhjelp, vanskeligheter med å rekruttere personell som medfører økte kostnader til overtid og vikarbruk, økt behov for tilrettelegging i barnehagene og skolene, økt behov for boliger og press i barnevernstjenestene.
• Omfanget på flere tjenester har økt kraftig, uten at kommunenes inntekter har holdt tritt med kostnadene. Kommunene har fått større utgifter som følge av at staten har tilført flere oppgaver gjennom lov og forskrifter.
• Gjennom flere år har økonomien blitt mer presset i mange kommuner. Engangsinntekter fra skatt har skjult de underliggende utfordringene. Til tross for merskatteinntekter også i 2023 ble netto driftsresultatet betydelig lavere enn anbefalt nivå, og nesten halvparten av kommunene hadde negative resultater.

Alle ekstra økonomiske bidrag fra regjering og Stortinget vil være positivt for Midtre Gauldal. Regjeringa har varslet om tilleggsbevilgninger både for 2024 og 2025. Regjeringa bidreg i ei krevjande tid for kommunane - regjeringen.no

Dette er positivt, men likevel er det ingen grunn til å si noe annet enn at situasjonen for Midtre Gauldal fortsatt vil være krevende og at det må innføres tiltak og gjøres tøffe prioriteringer. Det vil også være slik i årene videre framover, fordi utfordringene i årene framover tiltak. Mer om dette kan du lese i Utfordringsdokument 2025-2028,

For alle enheter betyr det mer arbeid med effektivisering og omstilling. Vi må anerkjenne at det er krevende for våre ansatte å stå i dette over flere år. Derfor må vi prioritere å få til god medvirkning på hver enkelt enhet gjennom arbeidsmiljøgruppene og dialogen mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte.

Vi må også utvikle ansatte og ledernes evne til å jobbe med endringer. Alle må forstå og være omforent om hvorfor endringer må til, og hvordan vi skal gjøre det.

Tilbakemeldingene fra tillitsvalgte er at våre ansatte ikke kan “løpe fortere”.  Analysene våre viser også at kommunen drives effektivt og med knappe ressurser. Derfor er det ikke realistisk å redusere utgiftene framover uten å endre på tjenestetilbudet, det vil si kvalitet og omfang på tjenestene.

Vi har allerede høye finanskostnader, det vil si avdrag og rente på våre lån. Med et så stramt budsjett er vi nødt til å kutte hardt i investeringer og oppgraderinger, som vi må ta opp nye lån for. Noe har vi likevel prioritert, fordi konsekvensene ved å ikke gjøre noe kan bli enda større framover.

To av de mest sentrale investeringene vi foreslår i 2025 er:

• Omsorgsboliger: Vi skal bygge åtte nye omsorgsboliger som erstatning for Kalvtrøa, som skal stå ferdige neste år.
• Ny driftssentral: Vi må bygge ny driftssentral for våre enheter innen vei, vann, avløp og eiendom, som til nå har holdt til i Soknes leir.

Totalt ligger det inn forslag på 109,9 millioner kroner i investeringer i 2025.