Vannkopper arter seg vanligvis som en uskyldig barnesykdom med utslett, men kan være alvorlig for barn med nedsatt immunforsvar eller ved reaktiveringen av sykdommen (kalles da helvetesild) hos eldre med dårlig immunforsvar.
Vannkopper kan være farlig for foster/barn om en gravid blir smittet.
Ved voksen alder har 90-95% av befolkningen gjennomgått vannkopper.
Inkubasjonstiden er på 8-21 dager, vanligvis 14-16 dager.

Symptomer

Lett nedsatt allmenntilstand med feber og redusert matlyst. Kløende utslett etter 1-2 dager, hvor 2-3 mm store blemmer med klart innhold utvikler seg i løpet av få timer. Etter hvert tørker blemmene inn og danner skorper som faller av etter ytterligere 1-2 uker.
Typisk for utslettet er at barnet har alle stadier av utslettet på kroppen samtidig. Barnet har ofte blemmer i hodet, ansikt, overkropp og den delen av armer og bein som er nærmest kroppen. Noen får mange blemmer, mens andre har få.

Bli hjemme?

Selv om det er fordel å få vannkopper som barn fremfor som voksen, vil foreldre kunne reagere om man sender barn med smittsomme vannkopper i barnehagen eller på skolen. Vannkoppene er mest smittsomme 1-2 dager før og 3-4 dager etter utbrudd av utslettet. Når alle sårene er skorpebelagt regner man med at det ikke er smittefare lengre.

Tiltak

Paracetamol kan eventuelt benyttes for å lindre plagsom feber.
Barn som er svært plaget av kløe kan ha hjelp av kløestillende middel for eksempel såkalt "hvitvask” som selges på apotek. Forsøk å holde sårene rene slik at de ikke blir infisert av bakterier.
Vaksine kan være aktuelt for utsatte grupper.

Meget vanlig, men nokså ukjent sykdom. Tredagersfeberen forekommer kun hos barn i alderen seks måneder til tre år. Epidemier av denne sykdommen er sjeldne
Sykdommen skyldes herpesvirus, og inkubasjonstiden er 5-10 dager.

Symptomer

5-10 dager etter at barnet er smittet får det høy feber i 2-3 dager. I disse dagene har barnet bare feber og få andre symptomer. Deretter faller temperaturen samtidig som utslettet kommer. Utslett både med og uten forhøyninger i huden, spesielt på overkropp, armer og ben. Pga. høy feber kan feberkrampe forekomme, ellers ingen komplikasjoner.

Bli hjemme?

Tredagersfeber smitter sannsynligvis via dråper, og det antas at barnet er smittsomt så lenge utslettet varer.

Tiltak

Paracetamol kan benyttes for å dempe feber og smerter. Ut over dette er andre tiltak som regel ikke nødvendig.

Den femte barnesykdom er en virussykdom som hovedsakelig rammer barn mellom fem og femten år. Tilstanden er svært vanlig. Rundt halvparten av tilfellene kan forløpe uten symptomer. Sykdommen kan hos voksne gi leddaffeksjon som kan vare opptil flere uker eller måneder.
Større utbrudd vinter og vår hvert tredje til femte år er vanlig.
Inkubasjonstiden er 4–14 dager, og sykdommen smitter via luftveissekret (dråper, kontakt) fra 1 uke før og inntil utslettet begynner. Reinfeksjon er mulig.

Symptomer

5-20 dager etter smitte får barnet rødt sammenflytende utslett i kinnene. Utslettet kan spre seg til kroppen, bein og armer og kan minne om røde hunder. Det kan klø og huden vil føles ubehagelig og varm. Etter en uke forsvinner oftest utslettet. Barn med denne sykdommen føler seg som regel ganske friske. Vanligvis lett feber og luftveissymptomer noen dager i forkant av utslettet.

Bli hjemme?

Smittsomt under inkubasjonstiden, ikke etter.
Barnet trenger ikke holdes hjemme fra skole/barnehage. Vær obs hvis noen ansatte i barnehagen er gravide. Infeksjon i svangerskapet kan overføre smitte til fosteret, noe som kan føre til alvorlig fostersykdom.

Tiltak

Plagsom kløe kan lindres med kalde omslag eller krem.

Skarlagensfeber er forårsaket streptokokkbakterier.

Symptomer

Oppstår oftest ved halsbetennelse, men kan også forekomme ved andre streptokokkinfeksjoner.
Sår hals og høy feber, etter hvert ofte ledsaget av oppkast, uvelhet og magesmerter. Vondt i øret er også vanlig. Etter ½-2 dager kommer et sandpapirlignende utslette, som kan være lettere å kjenne enn å se. Ofte tydelig med hissig rød farge i ansiktet, men med påfallende blekhet rundt munnen. Utslett finnes også i nakken, på overkroppen, i lyskene og rundt kjønnsorganene. Typisk er også såkalt ”bringebærtunge”. Hudavskalling i håndflater og fotsåler er et typisk tegn og kommer ca. 1 uke etter gjennomgått sykdom.
Inkubasjonstid 2–4 dager

Bli hjemme?

Barn med sikker skarlagensfeber bør holdes borte fra barnehagen til utslettet blekner, men hvis allmenntilstanden tillater det, kan barn være i barnehage 2 dager etter påbegynt antibiotikabehandling.

Sykdommen rammer oftest barn fra spebarnsalder og frem mot ti års alder. Smitte skjer via hudkontakt, dråpesmitte og gjennom avføring.
Hånd-, fot- og munnsyke er en vanlig, mild utslettsykdom, som ofte opptrer som mindre utbrudd i barnehager hver sommer og sen høst.

Symptomer

Sykdommen gir moderat feber og væskefylt utslett (1-5 mm), ofte lokalisert til randen av håndflate og fotsåle og i munnhulen. Vondt i halsen. Varighet ca. en uke. Barn kan gå i barnehagen ved god allmenntilstand, uavhengig av utslett.

Bli hjemme?

Barna kan gå i barnehagen selv om de har utslett hvis allmenntilstanden er god. Det er uansett stor sjanse for at de andre barna allerede er smittet.
Blemmene/sårene forsvinner i løpet av en til to uker. Sykdommen er smittsom så lenge det er blemmer eller væskende sår.

Er den vanligste bakterielle hudinfeksjonen hos barn i hele verden, hyppigst forårsaket av gule stafylokokker.
Sykdommen er mest alminnelig hos barn 2-6 år, selv om den kan forekomme i alle aldre. Den utvikles spesielt i varme og ved fuktighet. Brennkopper er spesielt vanlig hos barn med atopisk eksem, og er svært smittsomt. Epidemier forekommer spesielt i barnehager og skoler, med en  tydelig topp i august/september.

Symptomer

Symptomene begynner ofte som en rød flekk med gule skorper, som utvikler seg til en pussfylt blære eller et sår. Man har som regel ingen nedsatt allmenntilstand og ingen feber. Vanligvis starter symptomene i ansiktet, og da ved nesen, munnvikene og øreflippene.

Bli hjemme?

Brennkoppene må være helt inntørket før barnet kan gå i barnehagen.

Hjernehinnebetennelse er infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen. Infeksjonen kan gå over på hjernebarken, og den kan også ramme nervene som springer ut fra hjerne og ryggmarg. Det har vært 20-40 tilfeller i Norge de siste 7-8 år, fordelt på alle aldre. Barn under ett år har størst sjanse for å rammes.

Symptomer

Høy feber, frostanfall, avtakende bevissthet, tegn til sjokkutvikling (kald, blek, klam hud). Det kan oppstå blødninger i huden (utslett som ikke går bort når man presser et glass mot det).
Barn under 2 år har færre typiske symptomer og funn. De har ofte redusert bevissthet, uttalt slapphet, irritabilitet, brekninger og eventuelt hudblødninger.

Bli hjemme?

Ved mistanke om hjernehinnebetennelse skal vedkommende innlegges sykehus så raskt som mulig for videre utredning.

Finnes nesten ikke i Norge etter vaksinen kom.
Røde hunder er vanligvis ikke farlig, men man skal unngå at barnet er i kontakt med gravide da det kan være skadelig for fosteret. Smittefaren er nokså stor og barnet skal holdes hjemme fra barnehagen til utslettene har bleknet.
Risiko for fosterskade anslås til omtrent 90 % dersom den gravide blir smittet de første åtte til ti ukene av svangerskapet. Risikoen synker utover i svangerskapet, og etter 20. svangerskapsuke er fosterskade svært sjelden.

Er en barnesykdom uten utslett. Forårsakes av et virus som hovedsakelig medfører infeksjon i spyttkjertlene. Den gir feber og hovne ørespyttkjertler. Vi ser utbrudd i Norge ennå. I 2015 var det 180 smittede.
Betennelse i testiklene og bitestiklene forekommer i ca. 25% av tilfellene, og sees nesten alltid etter puberteten. Kan føre til nedsatt fruktbarhet og sterilitet.
Symptomer på hjernehinnebetennelse opptrer hos ca. 10% av de syke, og har god prognose. Hjernebetennelse er en svært sjelden
Hørselstap på vanligvis ett øre kan forekomme. Tegn på bukspyttkjertelbetennelse kan også forekomme. Kusma i løpet av de første 12 svangerskapsuker medfører høy risiko for spontan abort.

Kikhoste er en alvorlig barnesykdom dersom den rammer små barn under 1 år. Barnet får lange og intense hosteanfall, som avsluttes med en karakteristisk "kikende" hoste. Hosten kommer spesielt om natten. Mot slutten av anfallene kan barnet kaste opp.  Sykdommen er svært smittsom. Kan behandles med antibiotika, men de fleste blir friske av seg selv uten behandling.
I 1949 var det 48.567 tilfeller i Norge, hvorav 80 dødsfall hos små barn
Kan forveksles med falsk krupp.
De siste årene har man hatt en økt forekomst fordi effekten på grunn av overgang til annen type vaksine på 90-tallet, som ikke varer like lenge. Immuniteten er ikke livslang, og vi ser økende grad unge som blir smittet. Vaksinevirkning avtar gradvis etter 3-5 år, det vil si sjelden effekt av vaksine etter 8 års alder. Fra 2006 ble det derfor innført boostervaksine i andre og tiende klasse

Svært smittsom, og den vanligste dødsårsak blant de barnesykdommer som kan forebygges med vaksinasjon.
Ingen behandling.
Sykdommen begynner med rennende nese og øyne, hoste, feber (opp mot 40º C) og kraftig sykdomsfølelse. Inne i munnen, på innsiden av kinnet, kommer det fram små, hvite flekker. Flekkene forsvinner når hudutslettet kommer til syne. Tre til fem dager etter at sykdommen begynte, stiger feberen på nytt, og meslingutslettet blir synlig. Prikkene er intenst røde, og flyter etter hvert sammen.
Kontakt lege ved mistanke om meslinger. Dersom noen får meslinger i Norge varsles helsemyndighetene samme dag for å iverksette smitteverntiltak - dette for å hindre at sykdommen sprer seg
Sykdommen kan gi langvarig svekkelse av immunapparatet. En tilsvarende svekkelse av immunapparatet får man ikke etter vaksinering.

Rammer oftest barn over to-tre år og er svært smittsom. Kan sees i avføringen som små hvite mark. Fra man spiser/smittes med egg, tar det 3-4 uker før det er utviklet en voksen eggbærende hunn
Eggene kan overleve i 2-3 uker utenfor en vert. Reinfeksjon vanlig, selv ved «vellykket» behandling.

Symptomer

Symptomene på barnemark er kløe i rumpa, spesielt om kvelden og natta.

Tiltak

Det finnes reseptfrie legemidler på apoteket for å behandle barnemark. Det anbefales at hele familien tar behandlingen samtidig, selv om ikke alle er smittet. Barnet kan gå i barnehagen én dag etter at behandlingen har startet opp.
Andre forebyggende tiltak er klipping og skrubbing av negler, spesielt god hånd- og toaletthygiene, hyppig bytting av sengeklær og nøye vask av toalettramme og leker. Bør vurderes ved reinfeksjon.
Behandlingen bør gjentas etter to uker, fordi medikamentene i mindre grad virker egg og larver, og andre dose vil drepe mark som er utviklet fra egg som ikke ble drept ved første dose.
Marker drepes vanligvis ved tilstrekkelig varmebehandling eller lang nok nedfrysing.

Hodelus er lus som fester seg til hår i hodebunnen. Forekommer i epidemier i barnehager og skoler. Ca en tredel av alle barnefamilier har opplevd dette. Lusa måler 2-3 mm og er grå, brun eller svart, ev. rød etter blodsuging. Det kan ses bittmerker i hodebunnen.  
Lusene fester eggene sine til hårskaftene i hodebunnen. Livsløpet er ca. 30 dager.
Hodelus smitter kun ved direkte kontakt, hode mot hode. Lusa utenfor hodebunnen dør etter maksimum ett døgn ved værelsestemperatur. Smitte kan derfor forekomme gjennom hodeplagg, kammer og lignende, dersom disse er benyttet kort tid i forveien

Symptomer

Kløe er hovedsymptomet. Kløen kan også mangle, eller komme først etter flere uker.
Man kan se både lus og egg i hår og hodebunn, hyppigst lokalisert bak ørene og bak i nakken. Kamming av vått hår er den mest effektive måten å påvise hodelus. Det anbefales å bruke en fin plastkam, godt lys, forstørrelsesglass og et hvitt håndkle over skuldrene. Se etter lus eller egg både på kammen og på håndkledet. Luseeggene er lettest å se. De er lysere på farge.
Alternativt kan man kamme tørt hår ved å sitte foroverbøyd over et hvitt underlag, og sjekke kam og underlag for lus.

Tiltak

Behandles ved kamming, legemidler eller ved å klippe håret kortere enn 0,5 cm.
Det anbefales lokaltvirkende lusemiddel kombinert med kamming en time etter behandlingen, og deretter en gang daglig den første uken. Det er avgjørende at bruksanvisningen følges, og at det gjennomføres to kurer med åtte dagers mellomrom fordi noen av luseeggene ofte vil overleve.
Ved kamming brukes en vanlig finkam i plast, eller såkalt lusekam. Vask først håret med vanlig sjampo, legg et hvitt håndkle over skuldrene, og kam håret mens det er vått. Lusene faller da ned på håndkleet og er lette å oppdage. Se også etter små lus eller lusegg mellom tinnene på kammen.
Både kam og håndkle behandles med varmt vann, over 60°, eller fryses for å drepe lusene.
Kamming i tørt hår er sannsynligvis nesten like effektivt som i fuktig hår. Da holdes hodet bøyd over et hvitt underlag slik at en kan se resultatet.
Lusa blir ikke like klebrig i tørt hår med større fare for spredning under kammingen.
Foreldre bør sjekke barna regelmessig hjemme under behandlingen. Også andre søsken bør undersøkes jevnlig, men behandling skal bare gis til dem hvor det påvises lus.
Økende resistensutvikling for de vanlige lusmidlene er et problem i mange land, og kamming alene er et alternativ til medikamentell behandling. Kjemmingen må utføres systematisk og grundig hver dag eller annenhver dag i 12-14 dager. Etter siste behandlingsdag bør håret undersøkes, helst daglig, i ytterligere tre uker. Bruk av luskam ved hodelus fjerner ikke levende egg, men det reduserer bestanden av kjønnsmodne lus.
Lusa dør ved frysing eller oppvarming til over 60 grader.

Bli hjemme?

Barna med hodelus kan fortsette å møte som normalt på skole eller barnehage, men behandling skal iverksettes så raskt som mulig.

Akutt diaré defineres som avføring med økt væskeinnhold, volum eller hyppighet av tømninger som varer mindre enn 14 dager.
Smittes i løpet av null til tre dager.
Ved diarétilstander hvor man mistenker næringsmiddeloverført mikrobe (for eksempel etter utenlandsreise), bør barnet undersøkes av lege, og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer.
Gastroenteritt er svært vanlig, både blant barn og voksne. Den vanligste årsaken er virusinfeksjoner. Bakteriell tarminfeksjon er årsak hos < 10 %, men noe hyppigere etter utenlandsreiser.
Dehydrering er den farligste komplikasjonen ved akutt gastroenteritt, spesielt for små barn.
Mottakelighet delvis genetisk bestemt.
Rotavirusvaksinen har ført til stor nedgang i antall sykehusinnleggelser forårsaket avRotavirus.
Norovirus svært vanlig, og veldig immunt mot klor, alkohol, frysing, varmebehandling etc.

Symptomer

Kjennetegnes ved at barnet får gjentatt suppetynn avføring og oppkast. Norovirus kan gi lett feber og influensafølelse.
Tegn på dehydrering er nedsatt urinproduksjon, tørste, svimmelhet og endret mental status
Være hjemme?
Barnet skal holdes hjemme i 48 timer etter at det er symptomfritt for å forhindre smitte i barnehagen.

Tiltak

Man skal fortsette med aldersadekvat kost til tross for oppkast. Reduser mengden og øk hyppigheten. Mat vil bidra til raskere tilheling, og forverrer ikke diaréen. Mat sammen med væske gir raskere tilfriskning enn væske alene.
For barn 2-10 år skal man øke væskeinntaket i form av vann, svært tynn saft eller eplejuice halvblandet med vann, og unngå brus som ikke er tynnet ut med vann. Ved oppkast kan mengden, reduseres til 5 ml pr gang og svært hyppig inntak
Ved amming skal barnet legges oftere til brystet, og evt. gis utpumpet brystmelk i små porsjoner. Spedbarn som får kumelkbasert morsmelkerstatning bør også fortsette med denne.
Å skifte midlertidig til laktosefri kost kan fører til raskere tilbakegang av diaré, og visse typer probiotika (Biola) synes å kunne forkorte sykdomstiden.
Stivelsesbaserte næringsmidler (ris, havre, gulrot, mais etc.) har en bindende effekt.
Ved tegn på lett dehydrering anbefales kommersielt tilgjengelige, hypoosmolare sukker-saltløsning som fås kjøpt på apotek, men kontakt lege om formen blir svært dårlig eller det vedvarer lenger enn forventet.

Barn har typisk 6-8 episoder i året, voksne 2-4.
Symptomene er mest uttalte omkring dag tre til fire, og begynner å forsvinne omkring dag sju.
Gir sår hals, slapphet og lavgradig feber i starten. Disse symptomene avtar og etterfølges av nesetetthet, snue og hoste som kommer i løpet av 24 til 48 timer etter symptomstart.
Stress og for lite søvn øker sjansen for å utvikle sykdom etter eksponering.

Influensa-liknende sykdom er bare unntaksvis influensa.
Barnet får feber, snue, press over bihulene og muskelsmerter. Smittefaren anses som stor og barnet skal holdes hjemme så lenge det har feber og føler seg utilpass.
Ved influensa er smitterisikoen maksimal dag 2–3 etter smitte, og pasienten er smitteførende vanligvis inntil 7–10 dager etter smitte.
Vedvarende tørrhoste og slapphet er vanlig. Høy feber på mellom 39 og 40,5° C. Feberen stiger raskt i løpet av en til to timer, og er ofte ledsaget av frostanfall. varer vanligvis 3–5 dager, sykdomsfølelsen ev. noe lenger. Ved feber utover 4–5 dager bør man sjekke om barnet kan ha fått en bakteriell infeksjon, for eksempel lungebetennelse..
Enkelte barn bør ta vaksine mot sesonginfluensa. Du kan lese mer om hvem dette gjelder her: Influensavaksine

Øvre luftveisinfeksjon. Hyppigst hos barn i alderen ½-3 år3, men forekommer helt opp til 12-årsalderen. Høyest forekomst i 2-årsalderen. Gutter rammes noe oftere enn jenter, og sykdommen ses oftest høst og vinter.
Disponerende faktorer er luftveisinfeksjoner, røyking og andre luftforurensninger, tørr luft og anstrengelse av stemmen. Kommer ofte etter at en lett luftveisinfeksjon har vart i 1-3 dager, men kan også komme i starten av en luftveisinfeksjon
Har barnet hatt falsk krupp en gang, er det større sjanse for at det gjentar seg ved senere forkjølelser.
Forekomsten opphører som regel i 3-5 års alderen.

Symptomer

Karakteristisk hard, gjøende hoste, og problemer med å trekke pusten. Varierende grad av pusteproblemer. Anfallene kommer gjerne om kvelden når barnet har lagt seg, eventuelt tidlig på natten.
Barnet har ofte ikke feber, eventuelt lett feber. Ikke svelgevansker, og som regel lite påvirket allmenntilstand.
Symptomene går vanligvis tilbake innen 48 timer

Tiltak

Ta barnet opp av sengen for å redusere trykket i slimhinnene. Barnet kan sitte på fanget, og foreldrene bør prøve å berolige barnet (og seg selv). Oppspilthet og skriking vil ofte forverre symptomene.
Kald luft lindrer. Pakk på barnet klær, og ta det med ut i oppreist/sittende stilling, eller still dere foran et vindu. Kald vanndamp fra fryseboks eller kjøleskap kan også virke gunstig.
Er barnet slapt, slitent, har vedvarende pustevansker eller er vanskelig å roe ned, bør lege kontaktes. Legen kan behandle med adrenalinihalasjon og steroider.

Tilstanden er svært vanlig, og forekommer oftest hos barn og eldre. Det kan  skyldes bakterier eller virus, og det kan være vanskelig å skille de to.
Bakteriell infeksjon oppstår som oftenst hos barn under seks år og i vinterhalvåret. Det kjennetegnes av rikelig, tyktflytense puss og gjenklistrede øyne. Behandling kan igangsettes umiddelbart ved klare funn, men legen kan også be foreldrene vente og se litt til. De fleste bakterieinfeksjonene går også over av seg selv, men forløpet forkortes med noen dager ved bruk av antibiotika.
Virusvarianten gir mindre puss, og den er mer vannaktig. Gjerne «sandpapirfølelse» på øynene. Ingen behandling, annet enn vask med vann/natriumklorid (fra ytterkant av øyet og innover).
Ved bakterieinfeksjon kan barna gå i barnehagen og på skolen dagen etter at behandling er påbegynt. Virus infeksjoner har sannsynligvis allerede smittet de andre, og det er ingen grunn til å bli hjemme.
Vær tålmodig – Begge variantene går i de aller fleste tilfeller over av seg selv. Hvis tilstanden ikke plager barnet nevneverdig, og opphold i barnehage ikke er presserende, kan behandling godt avvente.
God håndhygiene er viktig for å unngå smitte, og bruk av egen håndduk. Kunstig tårevæske kan brukes ved plagsomt tørre øyne. Ungdom og voksne må straks ta ut ev. kontaktlinser.
Kan i enkelte tilfeller smitte fra mor til barn ved fødsel, om mor har pågående klamydia- eller gonoreinfeksjon.

Feber av betydning defineres som en rektaltemperatur på 38°C eller høyere. Feber er svært vanlig, spesielt hos barn.
Hos veldig mange barn med feber, finner man ingen klar årsak.
Hvis allmenntilstanden er svært påvirket, kan man kontakte lege.
Alle barn som er yngre enn 1 mnd legges inn ved feber, det samme vurderes opp til 3 mnd.
Febernedsettende bør gis avhengig av barnets allmenntilstand, ikke temperatur. Har barnet det bra, er ikke febernedsettende midler nødvendig. Det er påvist en mulig sammenheng mellom paracetamol og utvikling av astma og allergi. Vi vet uansett for lite om vedvarende og hyppig bruk av paracetamol.
Det kan hjelpe at barnet har lett påkledning (uten å fryse), og at romtemperaturen er sval.
Ved høy feber bør du se til barnet ditt minst én gang i løpet av natten og observere allmenntilstanden.
Kontakt lege om
•    Barnet har utslett og om det kaster opp
•    Barnet virker svært medtatt.
•    Det er vanskelig å få kontakt med barnet.
•    Barnet har utslett som ikke forsvinner når et glass trykkes mot huden.
•    Barnet har stiv nakke.
•    Barnet har vondt for å puste eller pusten er veldig rask. Barnet ikke klarer å drikke.
•    Feberen ikke går ned etter to-tre dager.
I barnets første 6 levemåneder kan det være vanskelig å vurdere allmenntilstanden. Kontakt lege om du er i tvil.
Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til det er feberfritt.

De aller fleste sår gror av seg selv, men et dypt sår eller et sår som spriker mye, bør nesten alltid sys.
Mindre sår kan fikses hjemme. Dyre- og menneskebitt skal IKKE lukkes.
Sårvask:
•    Vask hendene grundig før du renser egne eller andres sår.
•    Rens først huden rundt såret.
•    Rens deretter selve såret. Dersom såret blør, la det blø en kort stund. Blødninger renser såret.
•    Rene sår skal vaskes fra såret og ut mot huden, mens infiserte sår skal vaskes fra huden og inn mot såret.
•    Skyll først med rent vann eller saltvannsløsning (0,9 % natriumklorid). Vannet skal ideelt sett være temperert/lunkent (30-32 grader), da kaldt vann på såret vil forsinke sårhelingsprosessen.
•    Alle fremmedlegemer (sand, grus, små gresstrå, jord) må fjernes helt fra såret før det desinfiseres. Pinsett vasket med sprit kan brukes for å fjerne småstein o.l.. Hvis det ikke er mulig å fjerne alle fremmedlegemer, bør lege oppsøkes.
•    Bruk et rensemiddel som klorhexidin, Pyrisept eller lignende for å desinfisere.
•    En sårkrem eller sårsalve kan smøres på før du dekker såret med plaster eller kompress. Krem kan brukes på både tørre og fuktige sår, mens salve bør brukes på tørre sår. Er såret i nærheten av øret skal ikke Pyrisept eller Bacimycin brukes.
•    Når sårflaten er helt rent, dekkes såret med kompress eller plaster.
Tildekking av såret
•    Ikke bruk forbinding som fester seg i sårflaten.
•    Ikke berør den siden av plasteret/kompressen som skal vende inn mot såret.
•    Dersom såret er rent og ser friskt ut kan forbindingen sitte på i noen dager eller til den eventuelt løsner. Skift plasteret dersom blod eller væske trenger gjennom.
Er det tegn til infeksjon (varm, rød og hoven hud, gjerne med verk) i såret, må det renses og skiftes på daglig. Så lenge såret ser fint ut, er det ikke nødvendig å vaske såret hver dag. Legg ev. på litt mer sårsalve når du skifter bandasje. Såret gror best om det får være i fred!

Bagatellmessige brannskader kan du  behandle selv.
Rengjør såret før du legger på bandasje. En fersk brannskade er i praksis steril, og det er viktig å holde den steril. Rengjør såret med sterilt vann eller fortynnet klorhexidin. Små, hele blemmer kan stå urørt. Store blemmer skal punkteres, men da er det en mer alvorlig  annengradsforbrenning som bør tas hånd om av helsepersonell.
De minste brannskadene kan behandles med lokal salve eller krem, og dekkes med tørr kompress og bandasje.
Dersom skaden er litt mer enn bagatellmessig, bør du ringe 113 for å få råd og veiledning.
Aktiv nedkjøling fjerner varme og hindrer utvidelse av brannskaden. Nedkjøling er effektivt hvis det utføres innen 20 minutter etter skaden. Nedsenking i eller skylling med rennende, lunkent vann (15°C) bør pågå i opptil 20 minutter, f.eks. i dusjen. Vannet minsker utbredelsen av varmeskaden, fjerner skadelige stoffer, reduserer smerter og hevelse.
Isvann bør ikke brukes fordi intens sammentrekning av blodårene i huden kan øke utbredelsen av forbrenningen. Nedkjøling av store hudområder kan gi lav kroppstemperatur, særlig hos barn, noe som kan forverre tilstanden.
Kjemiske brannskader må skylles med rikelige mengder med vann.

Ved mistanke om hodeskade eller brukne bein, må lege kontaktes.
Hjernerystelse karakteriseres av kortvarig bevissthetstap, ev en følelse av «å se stjerner og planeter» og  å bli  ør og rar etter slag mot hodet.
Barn under ett år med hodeskade bør alltid tilses av lege og ev legges inn. 

Symptomer

•    Kort periode der den skadete er fortumlet og forvirret
•    Svimmelhet
•    Kvalme
•    Kortvarig hukommelsestap
•    Hodepine

Tiltak

Få den skadde til å sette eller legge seg ned. Om tilstanden ikke bedres i løpet av kort tid eller forverres, må lege oppsøkes. Ring evt 113.
Barnet må være rolig til tilstanden er avklart, ved mistanke om hjernerystelse skal lege oppsøkes.

Tannskader er svært vanlig blant barn. En tredel av femåringene har skadet melketenner, og en firedel har opplevd skader mot permanente tenner.Tannskader kan inndeles i tannbrudd, løsning av tann, innslåing av tann og mistet tann.

Behandlingen og prognosene er svært avhengig av type skade, og om skader er i melketenner eller permanente tenner. Generelt kan man si at skaden ofte er mindre akutt om det er snakk om melketenner. Likevel er det viktig å ta kontakt med tannlege med en gang ved tannskader, for å vurdere om det trengs tilsyn og behandling.

Om barnet mister en permanent tann, er det best om tannen kan settes inn igjen på stedet. Rengjør tannen i kaldt rennende vann, og sett den inn. Unngå å berøre, gni eller rense roten på tannen, fordi det kan fjerne festebåndet og redusere sjansen for vellykket gjeninnsetting. Barnet bør umiddelbart til tannlege for å få festet tannen og startet med antibiotika. Dersom gjeninnsetting av tannen på stedet ikke er mulig, bør tannen transporteres i munnen, eventuelt i melk, til tannlege  snarest mulig.

Du kan lese mer om tannskader her: Tannskader

I vanlig kontortid fra mandag til fredag kan du ringe Støren tannklinikk for å få hjelp: 72 43 11 76

På helg og høytidsdager mellom 10.00 og 15.00 kan du ringe tannlegevakta: 800 41 101

Utover disse åpningstidene henvises barn med skadde tenner til legevakta: 116 117

Utfyllende informasjon om dette temaet finner du på nettsidene helsenorge.no og Folkehelseinstituttet.

Se plakat: Hvis ulykken er ute

Førstehjelp når barnet har spist eller smakt på plantemateriale

•    Fjern planterester fra munnen.
•    Gi straks noe å drikke.
•    Brekninger skal normalt ikke fremkalles hjemme.
•    Kontakt eventuelt Giftinformasjonen for mer informasjon: 22 59 13 00
•    Ved alvorlige symptom ring 113.
Tidlig inntak av medisinsk kull kan redusere forgiftningen etter at en har inntatt giftige planter. Derfor råder Giftinformasjonen alle småbarnsforeldre til å ha medisinsk kull, som helst er flytende, lett tilgjengelig. Det er ikke alltid nødvendig eller riktig å gi medisinsk kull, kontakt derfor Giftinformasjonen eller lege før dette blir gitt.

Ved sprut av plantesaft i øyet eller på hud:
•    Skyll straks grundig med lunkent vann.
•    Er øyet fremdeles irritert en stund etter skylling, kan det være nødvendig å ta kontakt med lege.

Les mer om hvike planter som er giftige her: Planter og forgiftninger

Sopp

Ved mistanke om soppforgiftning – Ring giftinfomasjonssentralen, og ta gjerne vare på rester av soppen.

Les mer om temaet her: Giftige sopper (andre språk)

Kjemikalier

Ulik førstehjelp ved ulike kjemikalier o.l. – ring lege, og ha gjerne medisinsk kull i hjemmet. Les mer om medisinsk kull her: Medisinsk kull

Les mer om forebygging av forgiftning hos barn her: Forgiftninger kan unngås (engelsk)

Fluor

Giftinformasjonssentralen definerer at inntak på over 5 mg fluorid per kg kroppsvekt må til for at det skal kunne oppstå forgiftning. Dette tilsier at et barn på 30 kg må innta 150 mg fluorid, med andre ord en hel tube tannkrem med høyeste innhold av fluor.
Den vanligste problemstillingen er små barns inntak av fluortabletter. Fluortabletter finnes i flere styrker, fra 0,25 mg til 1,0 mg fluorid pr tablett. Det er først når barnet (under 5 år) får i seg mer enn 100 tabletter av den sterkeste sorten, at det kan oppstå forgiftning, og da er det i noen tilfeller aktuelt å legge inn barnet til observasjon i sykehus.
Tilsetningsstoffet sorbitol kan imidlertid gi magesmerter, kvalme, oppkast og diare.