Riktig nok er det påskeferie, men beredskapen tar ikke fri. Det blir en annerledes høytid for oss alle i år. Noe av det jeg har måttet ta stilling til denne påska er å innskrenke muligheten for besøk av pårørende på sykehjemmet vårt, noe som i den situasjonen vi nå står i kan oppleves spesielt lite medmenneskelig. Det er imidlertid nødvendig, fordi vi ikke kan ta noen sjanser med våre gamle og mest skrøpelige medborgere. Selv om det kan være vanskelig å forstå hvorfor regelverket må være så strengt, og de gamle er ensomme og sårt savner selskap, har vi rett og slett ikke råd til å ta noen risiko som kan føre til at vi bringer koronasmitte inn på sykehjemmet.

Likeledes har jeg de siste ukene måttet bruke lovverket for å ta fra folk påskekosen, idet vi altså har et innskjerpet hytteforbud midt i den mest tradisjonsrike hytteperioden av alle. Dette er valg som ligger langt fra den vanlige legegjerningen, som i stor grad består i å lindre og trøste mennesker i sårbare situasjoner, men er samtidig et ansvar som det er ganske selvsagt at jeg har som kommuneoverlege. Vi har nok dessverre ikke sett det siste inngripende tiltaket for å hindre denne pandemien i å bre om seg, så jeg ber om forståelse for at vi som utgjør kriseledelsen må gjennomføre tiltak som ikke alltid er like populære. Heldigvis opplever vi nettopp stor sympati hos innbyggerne i kommunen og samvittighetsfull etterlevelse av beslutningene vi tar, og det gjør jobben vår lettere.

En fortsatt riktig god påske ønskes dere alle, og velkommen tilbake til hverdagen når vi kan ta den tilbake.

Bjørn Lyngen
Kommuneoverlege