Flere varianter av navnene er i offentlig bruk, derfor har Stedsnavntjenesten (SNT) bedt Statens Kartverk om å reise navnesak for å få avklart riktig skrivemåte for offentlig bruk. Navnesaken omfatter også navn som er avledet av gårdsnavnene, jf. stedsnavnloven § 4 andre ledd. Saken i sin helhet finner du her.

Om stedsnavn

I følge stedsnavnloven § 4 andre ledd, skal skrivemåten av navnet i primærfunksjonen (navnet på den opprinnelige lokaliteten) være retningsgivende for skrivemåten av navnet i andre funksjoner. Det innebærer at man hovedsakelig ønsker én felles skrivemåte. Eks: Steinvoll à Steinvollveien, Steinvollbakken og Steinvollmyra, IKKE Stenvollveien, Steinvoldbakken og Stenvoldmyra.

For gnr 82 Fossem/Fossum er det kun Fossem som er godkjent skrivemåte for gårdsnavnet og bruksnavnet i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Her ønsker Kartverket tilbakemelding på hvilke navn som er i bruk for både gårdene og setrene. Navnene Larshus og Larsset inngår også i denne oppryddingen. Et Soknedalsnavn til er med i navnesaken – Håg(g)åsen/Hukås gnr. 128. Her er det to godkjente skrivemåter: Hågåsen (tilrådd) og Håggåsen (ikke tilrådd), mens matrikkelen skriver også Hukås.

I området Budalen er det navnesak på skrivemåten av Storbudal(en), gnr. 173 og 174. I SSR er det Storbudalen som er godkjent skrivemåte, mens matrikkelen veksler mellom bestemt og ubestemt form.

For Singsåsdistriktet er det navnesak på Høggås/Hugås gnr. 229, hvorav Høggås er eneste godkjente skrivemåte, og Ramnås(en)/Ravnås(en) gnr. 261. For sistnevnte er det de to formene Ramnås (ikke tilrådd) og Ramnåsen (tilrådd) som er godkjente i SSR.

Når det gjelder navnesaker for stedsnavn/gårdsnavn/bruksnavn, skilles det på skrivemåte for disse og slektsnavn. Det betyr at et stedsnavn ikke trenger å ha samme skrivemåte som et etternavn, som f.eks. Frøset og Frøseth på Støren. Det legges vekt på nedarvet lokal uttale samtidig som man følger gjeldende rettskrivingsprinsipp.

Saksgang og rettigheter

Kommunen har rett til å uttale seg om skrivemåten, og åpner derfor nå for tilbakemelding fra de berørte partene. I saksdokumentet fra Kartverket finner du en oversikt over hvilke navn saken berører. De som har uttalerett, er eiere og festere, samt lokale organisasjoner som har særlig tilknytning til navnet. Andre med opplysninger om skrivemåte, uttale, bakgrunn for navn osv kan også ta kontakt, men har ifølge stedsnavnloven ikke uttalerett. Eiere og festere vil kontaktes direkte av kommunen. Eiere eller festere har også rett til å uttale seg i saker som gjelder gårdsnavn når skrivemåten av gårdsnavnet skal være retningsgivende for skrivemåten av bruksnavnet. 

Tilbakemeldingen bør inneholde

• ønsket skrivemåte, som kan dokumenteres og/eller vises til en bekreftende kilde
• hvordan navnet uttales tradisjonelt og i dag
• om navnet fortsatt er i bruk

Utdrag fra stedsnavnloven § 6 andre ledd:

«I saker om skrivemåten av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetje skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn. Skrivemåten av bruksnamnet kan i desse tilfella vedtakast utan høyring etter første ledd. Vedtak om skrivemåten av gardsnamn skal i alle andre tilfelle vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamn som er identisk med gardsnamnet.»

Loven i sin helhet: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-05-18-11?q=Lov%20om%20stadnamn

Kommunen vil sende tilbakemeldingene til Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, som deretter vil gi sin tilråding til Kartverket for skrivemåten. Kartverket vil så vedta endelig skrivemåte for navnene som er listet opp i saksdokumentet, se egen fil. Kommunen er da forpliktet til å bruke vedtatte skrivemåte også for adressenavnene (veinavnene).

Uttalelser sendes til Postmottak, Midtre Gauldal kommune, 7290 Støren, eller postmottak@mgk.no merket «Saksnr. 2019/164» innen 1. mars 2019.

For spørsmål angående saksgangen, ta kontakt med prosjektleder Berit Wolden ved Næring, plan og forvaltning.

E-post: berwol@mgk.no

Tlf: 72 40 30 99