ELG

For perioden 2014-2021, ser vi en rekke tendenser som vi må ta hensyn til i forvaltningen av elg i våre kommuner.

1. Slaktevektene er fallende for kalv og spesielt ungdyr i våre kommuner.

2. Sett ku/okse er økende.

3. Andelen ku uten kalv har en svakt nedadgående trend.

4. Fellingsprosenten er fallende.

5. Felt elg/jegerdag har en svakt nedadgående trend.

6. Andelen trafikkdrepte dyr i forhold til jaktuttak er gjennomsnittlig 11,6%.

7. Gjennomsnittlig avvirkning har økt.

Under ses grafer/statistikk som viser utviklingen i perioden 2014-2021

Med bakgrunn i ovenstående trender, foreslås følgende forvaltningsmål for elg i perioden 2022- 2024:



• Sett ku/okse bør være under 2,0. Uttak av voksne okse skal reduseres.

• Kalv/kalvku bør være 1,2 eller høyere.

• Andelen ku uten kalv bør være under 50%.

• Det skal velges avskytingsmodeller som gir et uttak på alder og kjønn som gir en biologisk riktig bestand med okser i alle aldersklasser.

• Slaktevekt på kalv og ungdyr benyttes som mål på kondisjonsutviklinga. Det er et langsiktig mål at slaktevekta skal økes i våre 3 kommuner.

Bestandsstørrelse



• Melhus – stabilisering.

• Midtre Gauldal – stabilisering.

• Holtålen – stabiliseres.

Antall påkjørsler på vei- og jernbane skal reduseres. Prosent av jaktuttaket brukes for å måle utviklinga i trafikkdrept elg og skal ikke overstige (gjennomsnitt siste 5 år/enkelt år):

• Melhus – 2% / 5%

• Midtre Gauldal – 7,5% / 15%

• Holtålen – 7,5% / 15%

For å senke antall påkjørsler på vei kan det være aktuelt med økt kantrydding, og evt. vinterforing. Holdningskampanjer bør gjennomføres for å øke fokus på viltpåkjørsler.

HJORT

For perioden 2014-2021, ser vi en rekke tendenser som vi må ta hensyn til i forvaltningen av hjort i våre kommuner.

1. Slaktevekten for hjort ser ut til å være noe fallende i våre kommuner.

2. Fellingsprosenten (og antall felte dyr) er svakt fallende, noe mere mot slutten av perioden.

3. Sett hjort/jegerdag er svakt økende.

4. Andelen trafikkdrepte dyr i forhold til jaktuttak har hatt en økende tendens, men ser ut til å stabilisere seg sist i perioden.

Under ses grafer/statistikk som viser utviklingen i perioden 2014-2021.

Med bakgrunn i ovenstående trender, foreslås følgende forvaltningsmål for hjort i perioden 2022- 2024:

• Det skal velges avskytingsmodeller som gir et uttak på alder og kjønn som gir en biologisk riktig bestand med hanndyr i alle aldersklasser.

• Andelen hanndyr i avskytingen bør være tilnærmet 50 %.

• Slaktevekt på kalv og ungdyr benyttes som mål på kondisjonsutviklinga. Det er et mål at slaktevekta skal økes i våre 3 kommuner.

• Felling av hjort bør økes i områder med større risiko for påkjørsler og skader på innmark.

Bestandsstørrelse

• Melhus – stabilisering.

• Midtre Gauldal – stabilisering.

• Holtålen – rom for økning

RÅDYR

For perioden 2014-2021, ser vi en rekke tendenser som vi må ta hensyn til i forvaltningen av rådyr i våre kommuner.

1. Rapportering fungerer for dårlig, og skutte rådyr antas å være underrapportert

2. Andel felte bukker i forhold til geit og kje er i snitt 48%

3. Andelen trafikkdrepte rådyr i forhold til jaktuttak ligger i snitt på 43%

Under ses grafer/statistikk som viser utviklingen i perioden 2014-2021

Med bakgrunn i ovenstående trender, foreslås følgende forvaltningsmål for rådyr i perioden 2022- 2024:

• Det må opprettes felles rutiner for innrapportering av felte rådyr.

• Bestanden i regionen bør reduseres.

• Uttak av bukk bør utgjøre 25% i forhold til uttak at geit og kje.

• Det bør praktiseres samjakt mellom rådyrjegere og elg/hjortejegere.