ELG

For perioden 2014-2021, ser vi en rekke tendenser som vi må ta hensyn til i forvaltningen av elg i våre kommuner.

1. Slaktevektene er fallende for kalv og spesielt ungdyr i våre kommuner.
2. Sett ku/okse er økende.
3. Andelen ku uten kalv har en svakt nedadgående trend.
4. Fellingsprosenten er fallende.
5. Felt elg/jegerdag har en svakt nedadgående trend.
6. Andelen trafikkdrepte dyr i forhold til jaktuttak er gjennomsnittlig 11,6%.
7. Gjennomsnittlig avvirkning har økt.

Under ses grafer/statistikk som viser utviklingen i perioden 2014-2021

Med bakgrunn i ovenstående trender, foreslås følgende forvaltningsmål for elg i perioden 2022- 2024:
• Sett ku/okse bør være under 2,0. Uttak av voksne okse skal reduseres.
• Kalv/kalvku bør være 1,2 eller høyere.
• Andelen ku uten kalv bør være under 50%.
• Det skal velges avskytingsmodeller som gir et uttak på alder og kjønn som gir en biologisk riktig bestand med okser i alle aldersklasser.
• Slaktevekt på kalv og ungdyr benyttes som mål på kondisjonsutviklinga. Det er et langsiktig mål at slaktevekta skal økes i våre 3 kommuner.

Bestandsstørrelse
• Melhus – stabilisering.
• Midtre Gauldal – stabilisering.
• Holtålen – stabiliseres.

Antall påkjørsler på vei- og jernbane skal reduseres. Prosent av jaktuttaket brukes for å måle utviklinga i trafikkdrept elg og skal ikke overstige (gjennomsnitt siste 5 år/enkelt år):

• Melhus – 2% / 5%
• Midtre Gauldal – 7,5% / 15%
• Holtålen – 7,5% / 15%

For å senke antall påkjørsler på vei kan det være aktuelt med økt kantrydding, og evt. vinterforing. Holdningskampanjer bør gjennomføres for å øke fokus på viltpåkjørsler.

HJORT

For perioden 2014-2021, ser vi en rekke tendenser som vi må ta hensyn til i forvaltningen av hjort i våre kommuner.

1. Slaktevekten for hjort ser ut til å være noe fallende i våre kommuner.
2. Fellingsprosenten (og antall felte dyr) er svakt fallende, noe mere mot slutten av perioden.
3. Sett hjort/jegerdag er svakt økende.
4. Andelen trafikkdrepte dyr i forhold til jaktuttak har hatt en økende tendens, men ser ut til å stabilisere seg sist i perioden.

Under ses grafer/statistikk som viser utviklingen i perioden 2014-2021.

Med bakgrunn i ovenstående trender, foreslås følgende forvaltningsmål for hjort i perioden 2022- 2024:

• Det skal velges avskytingsmodeller som gir et uttak på alder og kjønn som gir en biologisk riktig bestand med hanndyr i alle aldersklasser.
• Andelen hanndyr i avskytingen bør være tilnærmet 50 %.
• Slaktevekt på kalv og ungdyr benyttes som mål på kondisjonsutviklinga. Det er et mål at slaktevekta skal økes i våre 3 kommuner.
• Felling av hjort bør økes i områder med større risiko for påkjørsler og skader på innmark.

Bestandsstørrelse

• Melhus – stabilisering.
• Midtre Gauldal – stabilisering.
• Holtålen – rom for økning

RÅDYR

For perioden 2014-2021, ser vi en rekke tendenser som vi må ta hensyn til i forvaltningen av rådyr i våre kommuner.

1. Rapportering fungerer for dårlig, og skutte rådyr antas å være underrapportert
2. Andel felte bukker i forhold til geit og kje er i snitt 48%
3. Andelen trafikkdrepte rådyr i forhold til jaktuttak ligger i snitt på 43%

Under ses grafer/statistikk som viser utviklingen i perioden 2014-2021

Med bakgrunn i ovenstående trender, foreslås følgende forvaltningsmål for rådyr i perioden 2022- 2024:

• Det må opprettes felles rutiner for innrapportering av felte rådyr.
• Bestanden i regionen bør reduseres.
• Uttak av bukk bør utgjøre 25% i forhold til uttak at geit og kje.
• Det bør praktiseres samjakt mellom rådyrjegere og elg/hjortejegere.