I går ble appen "Smittestopp" lansert for Android og iPhone (du kan klikke på linkene direkte for å laste ned appen hvis du leser dette på mobilen). Hensikten med denne appen er å samle inn anonymiserte data om våre bevegelser og hvem vi omgås, for deretter å kunne bruke slike data til å informere når man har hatt nærkontakt med en person som siden viser seg å være koronasmittet. Appen bruker mobiltelefonens GPS- og Bluetooth-forbindelser for å identifisere hvor vi er, og hvilke andre brukere av appen vi befinner oss i nærheten av.

Innvendingene mot å ta i bruk en slik app er mange, og skal ikke neglisjeres eller bortforklares. Ja, det er betenkelig å gi fra seg informasjon fra vår helt private sfære. Ja, vi gir opplysninger som kan misbrukes om de kommer i feil hender. Ja, appen har barnesykdommer og vil sikkert ikke fungere optimalt helt fra starten. Ja, mobilen bruker mye strøm når disse tilkoblingene er påskrudd hele tiden. Ja, det er kronglete å ha blåtanna på når telefonen får snusen i en bilstereo eller bærbar-PC og prøver å skravle med disse. Jeg har full forståelse for at mange vil bruke disse argumentene og si "takk, men nei takk".

Jeg kan egentlig ikke si annet enn at vi er i krig. Mot en bitte liten, men farlig fiende. Under normale omstendigheter ville jeg vært ytterst betenkt over å anbefale å frivillig ta i bruk noe som gir myndighetene tilgang til våre mest intime opplysninger, men dette er en situasjon vi rett og slett ikke kan løse uten helt spesielle virkemidler. Erfaringen vi har så langt er at å unngå kontakt med andre smittede er nøkkelen til å isolere viruset. Personvernet er ivaretatt så langt det lar seg gjøre og helsemyndighetene ønsker ikke denne informasjonen til annet enn å begrense smittespredningen.

Derfor vil jeg som kommunens smittevernmyndighet anbefale å ta i bruk Smittestopp-appen for alle som har en smarttelefon. Det kan hjelpe oss tilbake til et mest mulig normalt samfunn, men det krever at vi tåler å vike på noen prinsipper.

Bjørn Lyngen
Kommuneoverlege