Smittesporingsteamet jobber med å få full oversikt over nærkontakter av de smittede og karantenesetting av disse. Vi vet foreløpig ikke hvordan de to personene har blitt smittet, eller om de har felles smittekilde.
Om karantenesetting
Midtre Gauldal kommune følger anbefalingene fra Folkehelseinstituttet (FHI) for definisjon av nærkontakter når vi beslutter hvem som blir ilagt smittekarantene. Det kan imidlertid skje at vi vil måtte fravike disse anbefalingene, for eksempel om vi skulle få et større smitteutbrudd slik man har sett i flere trønderske kommuner i det siste, hvor flere enn definerte nærkontakter settes i (midlertidig) karantene mens man får oversikt over utbruddet. Anbefalingene endres i takt med den epidemiologiske utviklingen både nasjonalt, regionalt og lokalt.
Ventekarantene
Begrepet "ventekarantene" er innført som del av anbefalingene fra FHI etter at mer smittsomme virusmutanter har fått fotfeste. Begrepet brukes om en slags foreløpig karantene for husstandsmedlemmer av en definert nærkontakt fram til den definerte nærkontakten har testet negativt første gang. Idet en slik negativ test foreligger kan vi si med stor grad av sikkerhet at nærkontakten ikke har vært smitteførende, dennes husstandsmedlemmer har følgelig ikke blitt smittet av denne og kan da gå ut av ventekarantenen. Det kan også bli aktuelt med ventekarantene i enkelte andre tilfeller, for eksempel med nærkontakter av en definert nærkontakt hvis den definerte nærkontakten utvikler symptomer.
Fordi inkubasjonstiden, altså tiden det tar fra man blir smittet til man blir syk/smitteførende, er minst inntil 1 uke, må den definerte nærkontakten fullføre karantenen på 10 dager selv om man tester negativt på første test. Ved ny negativ test tatt tidligst 7 dager etter eksponering for smitte kan karantenen for nærkontakten imidlertid avsluttes.
Det ventekarantene derimot ikke er, er automatisk karantene for alle nærkontakter av nærkontaktene. Forskjellen ligger i at det er betraktelig større sjanse for å bli smittet av noen man bor sammen med (og som selv ikke vet at han/hun er smittet) enn andre man ikke omgås tilsvarende tett. Dermed er det ikke slik at en hel arbeidsplass eller en skoleklasse settes i ventekarantene idet én person er definert som nærkontakt.
"Hvorfor har dere ikke samme praksis som den andre kommunen jeg har hørt om?"
Forskjellige kommuner har forskjellig smitteutbredelse, forskjellig bomønster og forskjellig omgang mellom innbyggerne. De tiltakene som er riktige for én kommune kan være både for mye og for lite inngripende for situasjonen i en annen kommune. Dette viser seg både i praksis for karantenesetting, men også for ulike regler for alt fra munnbind til sosial omgang i kommunene.
Hvem er smittevernmyndigheten?
Det er i utgangspunktet undertegnede som kommuneoverlege, men også smittesporingsteamet på delegert myndighet fra meg, som tar beslutninger om hvem som settes i karantene i vår egen kommune. Fordi vi som innbyggere ikke alle sammen til enhver tid oppholder oss bare i vår egen kommune kan det imidlertid skje at man kan bli involvert i smitteutbrudd i en annen kommune, hvor det er smittevernmyndigheten i denne kommunen som "eier" smittesporingen. Man plikter å rette seg etter pålegg om karantene fra slik myndighet, selv om dette pålegget er fattet etter en annen praksis enn den vi bruker i vår kommune. Derfor kan det også hende at det er forskjeller i grunnlaget for at personer i kommunen er satt i karantene, avhengig av hvor beslutningen har kommet fra.
Bjørn Lyngen
Kommuneoverlege
Midtre Gauldal kommune