Alle bor i en kommune. Alle uønskede hendelser skjer i en kommune.
Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester - også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser. Enten de skjer i fredstid eller i krig.
Å identifisere uønskede hendelser FØR de skjer, og utvikle og vedlikeholde beredskapsplaner, står sentralt i det kommunale beredskapsarbeidet. Planer og tiltakslister er våre viktigste verktøy når det plutselig skjer noe, og er utarbeidet for alle tjenesteområder og for de verst tenkelige ulykker. Eksempler på slike planer er smittevernsplan, handlingsplaner for langvarige strømbrudd, ulykke med radioaktiv stråling, flom, akutt forurensning, beredskapsplan ved skoleskyting, bombetrussel eller gisseltaking, helseberedskapsplan osv.
En annen viktig del av beredskapsarbeidet er øvelser. Vi deltar i årlige øvelser, hvor vi i større eller mindre grad spiller ut scenarioer Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) har regien på. Det er en viktig test for planverket vårt, og ikke minst for ledergruppa og andre medarbeidere som må forvente at vi plutselig befinner oss i en krisesituasjon.
Og tilsyn er viktig. 21. september 2021 hadde Statsforvalteren rutinemessig tilsyn med etterlevelse av beredskapsplikten i vår kommune, denne gang med spesielt fokus på helseberedskap. Ganske naturlig, etter som vi alle siden 12. mars 2020 har levd i en krisesituasjon - en pandemi.
Egenberedskap er også viktig
Ja, kommunene har ansvar for å utvikle trygge lokalsamfunn og opprettholde nødvendige tjenester uansett krise, men du har også et ansvar - du har ansvar for deg selv og dine nærmeste. Hva hvis strømmen ble borte i mange dager? Midt på vinteren? Kan du holde deg varm? Har du mat som står seg når kjøleskapet ikke virker? Kan du varme den? Hvordan skal du få informasjon når TV og mobil og PC ikke virker? Vi har beredskap som skal sikre at vi kan opprettholde alle våre tjenester i størst mulig grad - du bør være rustet til å klare deg selv i minst tre døgn.